Skip to content

Springer f3

  • Forside
  • Personvernerklæring
  • Om / Kontakt
5. september 2018 / Sjakkutstyr

Et sjakkbrett er ikke bare et sjakkbrett

En av de mange tingene som er artig med sjakk er at det nærmest er uendelig med varianter når det gjelder brett og brikker. Både i størrelse og utforming. Jeg var i Riga for noen uker siden, og holdt på å kjøpe et artig brett med brikker som var laget i Frankrike. Soldater i all sin prakt med fantastiske detaljer og utforming. Et brett som gjør seg som pynt og ikke som noe man bruker til daglig. Egentlig helt greit at jeg ikke kjøpte dette brettet. Heldigvis overvinner jeg stort sett trangen til å kjøpe og lar det bli med gleden av kreativiteten som finnes i brikkenes og brettenes design der og da.

Men om vi vender blikket til brett og brikker som brukes her hjemme i Norge på ulike turneringer og i sjakklubber, ser vi at det er stor variasjon. Hvor store bør egentlig brettene og brikkene være om man skal bruke dem til å spille med flere ganger i uken? Og går du med en sjakkspiller i magen og har planer om å kjøpe et sett eller sette sammen brett og brikker, hva bør du velge?

Sjakkbrettets feltstørrelse

På Wikipedia beskrives det at forholdet regnes ut fra sokkelen på kongen og at denne skal ligge på et sted mellom 1,25 og 1,3. Altså at feltstørrelsen skal være 1,25-1,3 ganger så stor som diameteren på sokkelen til kongen. Så vidt jeg kan forstå er dette feil eller upresist, da FIDEs generelle regler og anbefalinger for turneringer bruker bonden som utgangspunkt for å definere anbefalt feltstørrelse. Det kan være at fokuset på kongens sokkel og forholdstallet er noe som typisk er definert inn i regelverket til det Amerikanske sjakkforbundet, men regelverket må kjøpes så det har jeg ikke fått sjekket.

I henhold til FIDE skal altså feltstørrelsen være på minimum to bønder. Man får dermed plass til minst fire bønder per felt. Er diameteren på bondesokkelen 25 mm bør brettet ha en feltstørrelse på minst 50 mm – men det kan gjerne være noe større også. Dette er en flott tommelfingerregel som det er svært enkelt for deg og meg å raskt sjekke ut når vi skal kjøpe brett og brikker for å sette sammen. Dette vil også for alle praktiske formål være langt enklere enn å skulle tenke et forholdstall basert på kongens sokkel når man vurderer de ulike alternativene.

Det er for øvrig også verdt å merke seg de generelle reglene som omhandler brikkene og som definerer at diameteren på sokkelen skal ligge på 40-50% av høyden på brikken. Dog er det åpnet opp for et avvik på opp til 10%.

Oversikt over mine sjakkbrett og brikker

Jeg har fire sjakkbrett jeg bruker mye. La oss først kikke litt på forholdstallene for to av disse brettene.

SjakksettSjakkbrettKongeBondeKommentar
Play Magnus55 mm35 mm29 mmFor stor bondesokkel
Plastbrett55 mm39 mm29 mmFor stor bondesokkel

Som vi ser av tabellen varierer forholdet mellom konge og bonde fra sett til sett. Dette er jo litt interessant med tanke på å ta utgangspunkt i sokkelen på kongen eller bonden. Men om vi nå tar utgangspunkt i reglene FIDE har for utstyr brukt i turneringer ser vi at både Play Magnus settet og det populære plastsettet (som ofte kan kjøpes på litt større turneringer) har for stor bondesokkel i forhold til feltstørrelsen på selve brettet. Jeg synes det er litt merkelig at to så populære sett ikke følger FIDEs anbefaling. Som vi ser er det kun snakk om millimeter her, men vi skal også huske på at dette er et minstekrav og vi bør derfor kunne forvente at disse overholdes.

Jeg har to brett der jeg selv har satt sammen brett/bord og brikker. Nedenfor vises en oversikt over disse.

SjakkbrettBrikkerKongeBondeKommentar
Staunton 5+ (55 mm)Klassisk Indisk Staunton 96 mm37 mm27 mmPasser utmerket
Sjakkbord (70 mm)Fransk Staunton sheesham 113 mm41 mm32 mmPasser veldig godt
Trebrett Staunton 5+ med Klassisk Indisk Staunton 96 mm brikker. Brikkene passer utmerket til dette brettet.
Trebrett Staunton 5+ med Klassisk Indisk Staunton 96 mm brikker. Brikkene passer utmerket til dette brettet.

Staunton 5+ brettet er et veldig fint brett til bruk i hverdagen til en overkommelig pris. Til dette brettet valgte jeg et Indisk brikkesett med kongehøyde på 96 mm. Vi ser at størrelsen på disse brikkene er perfekt til dette brettet og bondesokkelen går akkurat innenfor maksgrensen med 1 millimeter klaring.

Sjakkbordet har jeg kjøpt brukt på FINN.no og her var det en større utfordring å finne brikker som passet. Brikkene som følger med er fullstendig ubrukelige og alt for store og klumpete. Valget falt på Fransk Staunton sheesham med kongehøyde på 113 mm. Disse brikkene er etter min mening helt perfekte til 70 mm feltstørrelse. Vi ser at det er 6 mm klaring med to bønder i feltet. Det vil være mulig å ha brikker med noe større sokkel til dette sjakkbordet, men da vil man antakelig raskt måtte kjøpe brikker som har en større høyde. Jeg vil ikke anbefale større brikker enn 113 mm dersom brettet skal brukes til spilling eller analyse innendørs.

Hva foretrekker jeg?

Personlig liker jeg at feltstørrelsen er noe større enn minstekravet til FIDE i forhold til sokkelen på bonden. Det gjør at brettet ikke føles så trangt, man har litt luft mellom brikkene, det gir god oversikt og plass til enkelt å skyve brikkene når de skal flyttes. Estetisk synes jeg også det er finere.

Sjakkbord med 70 mm feltstørrelse og Fransk Staunton sheesham 113 mm brikker. 3 millimeter klaring på hver side viser at disse brikkene passer veldig godt til dette sjakkbordet.
Sjakkbord med 70 mm feltstørrelse og Fransk Staunton sheesham 113 mm brikker. 3 millimeter klaring på hver side viser at disse brikkene passer veldig godt til dette sjakkbordet.

Jeg tenker at et forholdstall som ligger rundt 2 for bondesokkelen er et veldig godt utgangspunkt men at man fint kan ha felststørrelse som minst gir 1-5 mm luft når vi plasserer to bønder på feltet. For brikkene Klassisk Indisk Staunton 96 mm med diameter på bonden på 27 mm, vil det bli for lite med et brett som kun har 50 mm feltststørrelse. Brettet bør minst være 55 mm men kan også brukes til 60 mm brett. Det er verdt å merke seg at tankene og refleksjonene jeg gjør her er sett i lys av Staunton design.

Når dette er sagt, så er jeg kun en amatør. Det kan nok være at gode og habile klubbspillere med timesvis av spilling i bagasjen ser noe annerledes på dette enn meg. Det vil kunne være litt smak og behag her. I tillegg kan det være at det eksisterer ulike preferanser for de ulike fartsdisiplinene (langsjakk, hurtigsjakk, lynsjakk). Men at FIDE sine retningslinjer nok er et godt utgangspunkt for å kunne sette sammen optimale brikker og brett uansett hva slags tidskontroll vi snakker om tror jeg de fleste vil kunne være enige om. Det eneste du altså trenger å huske på etter å ha lest dette innlegget er at du skal kunne klare å plassere to bønder på brettets felt. Har du noen millimeter klaring på hver side er det bare fint.

  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Post navigation

Forrige innlegg:

OSS Klubbmesterskap 2018 – 1. runde

Neste innlegg:

OSS Klubbmesterskap 2018 – 2. runde

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Følg sf3 på Facebook

  • Facebook

Anbefalt bar og sjakksted i Oslo

The Good Knight OsloI november 2018 åpnet The Good Knight, verdens første sjakkcafé og sjakkbar, like ved Youngstorget

Siste kommentarer

  • OSS Klubbmesterskap 2020 - 2.runde | Springer f3 til Østlandsserien 2019-2020
  • Eyvind til VM for ungdom 2019
  • Mia Lindstad til VM for ungdom 2019
  • Eyvind til OSS Vårturnering 2019 – 2. runde
  • Arne til OSS Vårturnering 2019 – 2. runde
  • Eyvind til OSS Klubbmesterskap 2018 – 6. runde
  • Eyvind til OSS Klubbmesterskap 2018 – 6. runde

Kommende turneringer jeg vil følge

Østlandsserien 2022-2023

Et sjakksentrum i hjertet av Oslo

Siste innlegg

  • OSS Klubbmesterskap 2020 – 2.runde 19. september 2020
  • Østlandsserien 2019-2020 9. mars 2020
  • Offerspill GP 2020 29. januar 2020
  • Sandefjord GP 2019 2. november 2019
  • VM for ungdom 2019 15. oktober 2019

Kategorier

  • Sjakkparti (12)
  • Sjakkutstyr (1)
  • Turnering (14)
  • Uncategorized (1)

Arkiv

  • september 2020 (1)
  • mars 2020 (1)
  • januar 2020 (1)
  • november 2019 (1)
  • oktober 2019 (1)
  • juni 2019 (2)
  • april 2019 (2)
  • mars 2019 (4)
  • februar 2019 (1)
  • november 2018 (1)
  • oktober 2018 (4)
  • september 2018 (5)
  • august 2018 (2)

Kontakt

Eyvind A. Larre

eyvind@larre.com

© 2025 Springer f3