OSS Klubbmesterskap 2018 – 4. runde
Runde 4 i årets høstturnering i Oslo Schakselskap ble spilt torsdag kveld. Min motstander i denne runden var Lars Iver Erdal-Aase. Dette var et utsatt parti som opprinnelig skulle vært spilt torsdag 27. september. I en svært hektisk hverdag klarte jeg å glemme at jeg hadde et parti den kvelden og ble dermed dømt til tap for ikke å ha møtt opp. Veldig uheldig og ubehagelig da man vet at motstanderen har sittet og ventet til ingen nytte. Men min motstander ønsket å spille og vi ble dermed enige om å få partiet utsatt og det ble derfor spilt torsdag denne uken. Veldig sporty gjort og noe jeg satte stor pris på!
Jeg var hvit i dette partiet og åpnet med kongebonden to skritt frem: 1.e4. Jeg forventet å få 1..c5 og dermed Siciliansk noe som også skjedde. Jeg spilte i realiteten et dårlig parti nesten fra start til slutt, og alt i åpningen overså jeg en helt enkel kombinasjon.
Vi skal gå inn i partiet etter trekk 7.d3 Se5. Jeg har ikke spilt et spesielt godt trekk her noe jeg egentlig var klar over, og i realiteten er det nok mye bedre å trekke løperen til e2 for unngå bindingen på dronningen som står på d1. Men min motstander gjør et unøyaktig trekk her og gir meg dermed muligheten til å få opp en god stilling. Hva ville du spilt som hvit i denne stillingen?
Lars Iver Erdal-Aase (1485)
Eyvind Larre (1226)
Det siste trekket til sort, legger press på den hvite springeren på f3 og truer dermed å gi meg en åpen g-linje og dobbeltbonde i f-linjen. Men, det han har oversett er at jeg ikke trenger å bry meg noe om at det er binding på dronningen. 8.Sxe5! er et godt trekk her. Hvit kan ikke slå dronningen på d1, for da er det matt i neste trekk på f7. Den naturlige oppfølgingen vil derfor være 8..dxe5 9.f3.
Men dette skjedde ikke og partiet fortsatte med unøyaktige trekk fra både hvit og sort og vi skal gå inn i partiet etter trekk 15.Sxf4 gxf4.
Lars Iver Erdal-Aase (1485)
Eyvind Larre (1226)
Da jeg satt her, følte jeg at dette var en kritisk stilling. Jeg hadde brukt uforholdsmessig lang tid, og begynte å komme i tidstrøbbel. I denne stillingen anslår jeg at jeg brukte omlag 15 minutter før jeg utførte mitt neste trekk. Jeg vurderte stillingen til god for hvit, og at jeg i realiteten burde kunne utnytte sorts svekkelser av hvite felter. Jeg hadde et ønske om å få plassert min hvitfeltsløper på e6, og ved hjelp av den, dronningen og den åpne g-linjen legge et vinnende press på en utsatt kongestilling hos sort. Hva ville du gjort som hvit her?
Nå jeg ser på denne stillingen i dag, er det helt åpenbart hva man bør gjøre. Hvit står veldig godt her og har et trekk som i realiteten vil gjøre det veldig vanskelig for sort å finne gode trekk fremover. Det beste trekket i denne stillingen ser ut til å være å gi bort hvitfeltsløperen på e6 og så følge opp med å slå den sorte springeren på g6 med tårnet. Jeg kalkulerte aldri denne varianten noe som er klandreverdig. En god lærdom er å lete etter andre planer og ikke forelske seg helt i den ene planen jeg her staket ut.
Jeg fulgte planen min om å dominere de hvite feltene og gjennomførte et kvalitetsoffer på g6 med 16.Txg6?!. Etter 16.Txg6 fxg6 17.Lxe6 De7 18.Dg4 g5 får vi følgende oppstilling:
Lars Iver Erdal-Aase (1485)
Eyvind Larre (1226)
Jeg har ofret tårn for springer men analysen viser at jeg nesten har full kompensasjon! Sort står marginalt bedre og viser at jeg kanskje har gjort en god vurdering med kvalitetsofferet. Dog vil jeg si at jeg i ettertid helt klart burde ha sett den alternative varianten med å gi bort hvitfeltsløperen og valgt den i stedet.
Mitt problem i denne stillingen er tiden. Jeg har i realiteten brukt opp all tid, og har nå 30 sekunder per trekk på resten av partiet. Det betyr at jeg må blitze ut trekkene frem til partiet er over. Partiet varer i hele 48 trekk! Jeg har en helt håpløs situasjon der jeg skal spille over 25 trekk med kun sekunder å tenke på for hvert av trekkene. Det gjøres veldig mange dårlige trekk fra begge sider. Min motstander som hadde omlag 20 minutter på klokken gikk i en klassisk felle. Han begynte å spille på at jeg hadde sekunder på klokka og blitzet ut sine egne trekk. Dermed ble det enklere for meg å spille da de trekkene ofte var unøyaktige. Jeg vinner etter hvert et tårn og ender opp i en vunnet stilling som til slutt gis opp etter at nok et tårn går tapt. God fornøyd med å vinne partiet, men ikke spesielt fornøyd med selve kvaliteten på trekkene mine. 1-0!