OSS Vårturnering 2019 – 3. runde
Tredje runde i vårturneringen i OSS ble spilt torsdag 28 februar og min motstander var Elma Selvik, en ung spiller fra 1911. Etter to innledende tap i denne turneringen, var det viktig for meg å unngå nok en smell. Jeg var derfor godt konsentrert om ikke veldig godt forberedt denne gangen heller.
Jeg har tidligere nevnt dette med alle disse barna som man møter som motstandere i «voksensjakken». De er utrolig gode, og nesten på enhver turnering jeg spiller opplever jeg voksne som sterkt undervurderer sin unge motstander og dermed taper partiet.
Dette ble et ganske velspilt parti, der vi stort sett unngikk de store feilene. Gjennom partiet var det kun ett kritisk øyeblikk der Elma gjorde en feil og der jeg fulgte opp med å ikke utnytte feilen og dermed gikk glipp av en seier. Vi skal gå rett inn i partiet etter trekk 16..Sxe5.
Elma Selvik (1329)
Eyvind Larre (1239)
Elma har her akkurat snappet en bonde på e5, jeg ikke trodde hun kunne ta. Feltet er jo godt dekket for hvit. Men etter et sekund begynner jeg å se at dersom jeg slår tilbake har hun en fint trekk, nemlig bonden frem til f6. Bonden vil da true både løperen min på g5 samt springeren som blir stående på e5 dersom jeg altså slår tilbake der. Dette var irriterende. Kun en bonde ned, men samtidig veldig irriterende å miste den bonden. Men, hva i alle dager skal jeg gjøre her? Klarer du å se noen gode trekk for sort?
Jeg innser at skal jeg begynne å vinne partier må jeg rett og slett utnytte feil som oppstår slik vi nå faktisk ser over. Elma har tatt en bonde, men ikke klart å regne ut alle varianter. Jeg sliter litt med variant-trærne. Ofte regner jeg langt men ikke bredt nok. Jeg regnet i 20 minutter her, og alt handlet om springeren på e5 og løperen på g5. Hva gjør jeg etter at sorts bonde går frem til f6. Hva kan jeg gjøre med springeren som står på e5, og hva kan jeg eventuelt gjøre med løperen dersom det er den jeg helst vil beholde. All regning til ingen nytte. Hvit står til vinst her nå. Men alt handler om en annen springer enn den som altså står på e5 etter 17. Sxe5.
Det er springeren på f3 som er nøkkelen her! Den står liksom så langt unna der alt skjer. Den var ikke en i nærheten av å finne veien inn i mine varianter. Men dette har heller ikke Elma sett da hun valgte å slå på e5 med sin springer, og så følge opp med f6 etter at jeg slår tilbake. Det beste trekket for hvit er å slå springeren på e5 med springeren som står på c4: 17.Scxe5! Veldig viktig å bruke springeren i c-linjen og ikke f-linjen. Etter 17.Scxe5 f6 følger hvit opp med 18.Sd4!
Hvit truer dermed å slå inn på e6 og fjerne en særdeles viktig bonde som nå gir dekning til den sorte springeren på d5. I tillegg truer springeren da også den sorte dronningen og det sorte tårnet. Den hvite dronningen får en åpen og fin linje og den sorte springeren på d5 faller raskt. I realiteten blir dette nesten umulig å forsvare for sort og partiet ville trolig ha endt i hvit favør ganske raskt.
Men dette skjedde selvfølgelig ikke. Jeg endte opp med å bare slå av løperen på e7 umiddelbart og spille videre med bonde under. Jeg har null kompensasjon for bonden jeg ligger under og må nå bare spille på å holde remis. Herfra og inn synes jeg vi spiller solid uten feil og partiet ender i remis. Nedenfor kan dere spille gjennom resten av partiet og se hvordan vi endte opp med «kliss remis» stiling:
Elma Selvik (1329)
Eyvind Larre (1239)